Al-Jazeera og jødehat

Aftenposten skriver i dag at i et program fra 11. januar holder sjeik Khaled Al-Khlewi et foredrag om hvorfor muslimene skal hate det jødiske folkeslaget. Les mer her.

Interessant debatt

Livets Ords pastorer har vært på retreat på Berget, ledet av bla. Per Mases. Les innlegg og kommentarer her.

Kommentar til Niels Chr. Geelmuydens innlegg i Aftenposten

Dette stod å lese i Aftenposten i går.

Det meste av Niels Chr. Geelmuyden innlegg "Hat nok til alle" var interessant lesning. Men jeg undres over hvilke kilder han  har, som ikke resten av verden har, da han skriver om: " (...) Israels groteske utryddelse av sivile palestinere på Gaza (...)". Det finnes mørke flekker i historien der denne beskrivelsen passer, men gjeldene nevnte konflikt, er ordvalget særdeles unyansert og fullstendig skivebom.

Dette var meget treffende.

Sderot

Rapport fra Sderot.

Gisler og levende skjold

Hamas plasserer ut rakettramper i palestinske boligområder. Sivile blir da levende skjold om angrepet part (Israel) vil uskadeliggjøre rakettrampene. 1,5 millioner mennesker holdes som gisler i en tragisk krig...

Jespersen over grensen

(Følgende innlegg står på trykk i dagens Vårt Land)

Otto Jespersen har trådt over en grense da han i Torsdagsklubben harselerte med jøder, og uttrykte et antall bemerkelsesverdige kommentarer som dessverre plasser under typiske antisemittiske stereotyper. Jøden som elsker penger. Kristusmordere og den hevngjerrig jøden - for å nevne noen. Alt i «god», gammel der Stürmer-ånd. (Der Stürmer var et tysk, nazisitsk ukemagasin som på 30-tallet særlig var beryktet for sine antisemittiske karikaturer og stereotype framstillinger av jøder.) I et av de senere program av Torsdagsklubben uttalte Jespersen: «Jeg vil også benytte anledningen til å minnes alle de milliarder av lopper og flatlus som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav» Hva i all verden er det han vil oppnå ved å danse på de jødiske ofrenes graver? Det flåses med hendelsene i gasskamrene, og likt 30-tallets antisemittisk satire, tar han i bruk gamle vitser som tidligere har gitt grobunn til både undertrykkelse, forfølgelse og død. Dessverre ser vi atter en gang tendenser til et lignende klima i Europa. Måtte vår kamp være mot disse destruktivitetens krefter, at de verken finner grobunn i oss eller samfunnet vi lever i.

mvh
Harald Høidahl
M.Ed

Klar tale er fint

I en viss forgrening i bloggverdene pågår det nå en intensiv aktivitet fra flere hold, der spørsmål reises og svar gis. I denne sammenhengen har jeg noen særdeles gode råd å komme med. For å unngå undring og overdreven spekulasjon, er det noen ganger lurt å tale klarspråk. Ikke svammel og røyklegging som gir næring til ofte mange overdrevne spekulasjoner. Det gjelder både i politisk liv og kirkelig virke. For å sammenfatte dette særdeles opplysende innlegget, vil jeg si som overskriften så klart og tydelig uttrykker det hele: klar tale er fint.

Hva er det jeg forsøker å si? Det får du greie på om du leser mellom linjene... m.a.o - klar tale.

Den indre hagen

Er dette en forfatter det er verdt å lytte til?

Vil forby kontanter

Leder for Skattekrim øst, Jan-Egil Kristiansen, vil forby bruk av kontanter.

Fullstendig avlat

Pave Benedict XVI tilbyr nå alle katolikker muligheten til å få fullstendig avlat for sine synder. Alle troende som gjør et fromt beøsk i form av en valfart til den pavelige basiliken S:t Paulus ved Roms "Via Ostiensis", og ber i enlighet med den hellige Faderens intensjoner, får fullstendig avlat.
Det er jo flott for alle som trenger det!

Les mer her: http://www.katolskakyrkan.se/FileSender.aspx?id=878

(Er noe bugg med Blogger... alle ekstra finesser er borte fra menye, og det går ikke å legge til elementer som kursiv, fetstil, lenker, skriftstørrelse, film - derfor hele adressen til artikkelen i stedet for en lenk... )

3 innlegg i den kirkelige debatten

Det er mange meninger om mangt. Og mye er verd en diskusjon eller fler.

1) I dagens Lederartikkel av Ulf Ekman i Världen Idag tar han opp holdninger mange har mot katolikker - at man kan fokusere på likheter istedet for ulikheter.

Les mer her.

2) På denne bloggen kan man lese en analyse av LOs holdningsforandring gjeldene Den Katolske Kirke.

3) På Världen Idags debattsider står i dag dette innlegget.


Saklighetsnivået kan variere noe i overnevnte artikler, men det er opp til leseren å bedømme...

Jonas Gahr Støre og Yedioth Ahronoth

Den israelske avisen skriver dette om Støres nye bok.

Mor Teresa - "Kom og vær mitt lys"

Jeg har nå begynt å lese biografien om Mor Teresa, Kom og vær mitt lys, som beskriver hennes indre liv og åndelige kamp. Jeg har ikke rukket å lese så mange kaptiler, men har allerede blitt grepet av historien og brevene til denne fantastiske kvinnen. (Boken tar utgangspunkt i de private brev Mor Teresa skrev til sine åndelige veildere.)

En fyldigere oppdatering kommer kanskje senere.

Les mer om boken på her.

Bestill boken her.

Annas Eviga, Mats Selander og abortdebatten

I kveld var det seriestart for programmet "Annas Eviga" på SVT2, og i kvled tok det for seg abortspørsmålet. På programmets hjemmeside kan man lese følgende:

När blir ett barn till? Är det vid befruktningen eller när det föds? Eller någon gång däremellan? Frågan är central i abortdebatten. Och om det inte är barn som aborteras - varför begravs de då på en kyrkogård?

Mats Selander (Människorätt för Ofödda) argumenterte bra, og hadde det verbale overtaket.

Se programmet her.

En Gud for de svake

"Å bruke den hellige skriften i moralske diskusjoner er ikke stuerent. Men det er på tide å si at også Bibelen representerer en tradisjon og en skrift på like linje med alle andre "skrifter" som benyttes i enhver moralsk diskusjon."

I lys av sommerens aborttbatt , skriver Eskil Skjeldal en lysende kronikk som argumenterer og forsvarer retten til å argumentere med Bibelen i samfunnsdebatten. 

Her følger noen flere sitater:

"Men få ting er så urokkelig som Bibelens ekstremt høye vurdering av mennesket. Du får ikke tolket det vekk, uansett metode. Det handler ikke om enkeltvers som løftes ut av steinura og kastes på meningsmotstanderne. Det handler ikke om kapitler, eller en hel bok blant Bibelens mange bøker, som rulles sammen og brukes som slagredskap i hodet på aborttilhengerne."

"Derfor er det umulig for en kristen å ikke trekke Bibelen inn i diskusjonen om abort. Den setter standard, er en rettesnor for all meningsutveksling der menneskets verdi inngår som en del av dialogen. All verdens filosofer og rasjonell tenkning må derfor komme som et eventuelt supplement etter at det bibelske menneskesynet er lagt som moralsk grunnmur.

Og strider filosofien, den allmenne smak og den klare tanke mot Bibelen, har den siste forkjørsrett. Så kjipt er det å være en troende i 2008. Men alternativet er verre. 

Alternativet er en Gud som ikke bryr seg. For de stedene i Bibelen der fosteret trekkes frem er alle passasjer som vitner om Guds kjennskap til oss mennesker fra unnfangelsen av. Fosteret viser oss at det ikke er størrelsen det kommer an på. Gud bryr seg om mennesket, uavhengig av størrelse, uavhengig av makt. Uavhengig av kjønn og legning."

Les kronikken i sin helhet her.

Peter Halldorf om frikirkelige gudstjenester

Svakheten i frikirkelige gudstjenester er gjerne at så mye hviler på min egen innsats, mine opplevelser og mine forsøk på å dra ned Guds nærvær. Til slutt blir man sliten av å skulle drive gudstjenesten. Men det er ikke du som skal dra ned Guds nærvær, du skal heller få stole på at det finnes.

Sionismen og dens politiske grunnidèer

Har hentet fram noen alltid like aktuelle tanker fra "forrådet":

Antisemittismen er forenlig med alle politiske ideologier. Det har funnets konservative-, liberale-, sosialistiske-, kommunistiske- og anarkistiske antisemitter. De som oftest har tatt jødene i forsvar har vært sosialister og liberaler av ulikt slag, og antisemittismen har oftest kommet fra det politiske høyre. Men, det finnes også en sterk antisemittisk tradisjon innen venstregrupper, noe som ofte fornektes. En av 1800 tallets fremste filosofer, Karl Marx, er vel kanskje den person som har utøvet størst innflytelse på menneskeheten de siste århundrene. Hans innflytelse har nok også hatt rådende betydning når det gjelder hans syn på jødene. Marx viktigste tekst som tar for seg jødene og jødedommen er essayet Zur Judenfrage fra 1844. Dett er en tekst som frembringer et radikalt antisemittisk budskap. Det kapitalistiske samfunnet er i følge Marx et jødisk samfunn. Menneskehetens frigjøring fra pengeøkonomiens forslaving krever med andre ord jødene og jødedommens forsvinnende. Han er dokk ikke alene. De tidlige utopiske sosialistene som for eksempel Proudhon, Tossenel og Fourier uttrykte antisemittiske holdninger. De sammenlignet jødene med kapitalen og alt annet negativt i det moderne samfunnet. Den russiske anarkisten Michail Bakunin uttrykte også lignende holdninger. Antisemittismen var nærmest som en understrøm i alle de politiske ideologiene.

Det var i dette klimaet som sionismen vokste seg sterk i Europa på slutten av 1800-tallet. Sionismen var en nasjonalistisk bevegelse som hadde til hensikt å arbeide for politisk selvbestemmelse for det jødiske folket. Sionistrørelsen ble formet av nettopp de spesifikke forholdene som preget jødenes eksistens, men også de ideologiske kreftene som på samme tid gjorde seg gjeldende på kontinentene. Majoriteten av de europeiske jødene bodde i land som var under kontroll av det tsarrusiske imperiet, et område som emansipasjonen ennå ikke hadde nådd. Undertrykkelse og fattigdom var det som preget situasjonen for de fleste jøder i tsarimperiet, og under 1880-tallet utsattes jøder i jødiske bosettingsområder for kraftige pogromer. Disse områdene som lå utenfor det egentlige Russland, og var avsett for jøder, blir kalt ”Pale of Settlement”. Pogromene førte til en stor jødisk emigrasjon spesielt til USA og Vest-Europa. Men i vesteuropeiske land som Tyskland og Frankrike ledet emansipasjonen, som blant annet innebar likebehandling og medborgerlige rettigheter for jødene, til antisemittiske reaksjoner som fikk næring av den fremvoksende nasjonalismen. Dette viser tendensene i hvordan antisemittiske klimaet var i Europa på slutten av 1800-tallet, og sionismen var derfor også til stor del en reaksjon på dette. Selv om den fremvoksende nasjonalismen kunne skape grobunn for antisemittisme, så var allikevel nasjonalismen, i tillegg til sosialismen og liberalt demokrati, en av de viktige politiske grunnideene som lå til grunn for den sionismen vi ser vokse fram på 1800-tallet.

Israel 60 år

Gratulerer med dagen!

Fremmedloven av 1927

Kontrollen med utlendinger ble skjerpet, og innvandringsmulighetene ble begrenset i og med innføringen av fremmedloven av 1927. Loven ble begrunnet med det vanskelige arbeidsmarkedet. Det ble sagt at Norge ikke ønsket å motta "emigrasjonsstrømmens bunnfall". Under 1930-tallet forverret den økonomiske situasjonen seg, og fremmedloven ble skjerpet i takt med utviklingen. I 1932 vedtok man at grensene skule stenges for personer som kunne bli en belastning for sosialbudsjettene. Rase og religion skulle ikke spille noen rolle i behandlingen av oppholdstillatelser... men bondepartirepresentant (og senere statsminister) Jens Hunseids innlegg i trontaledebatten i 1931 avslører underliggende holdninger:

En god del av disse utlendinger som kommer inn i landet, er rasemessig sett av mindreverdig kvalitet. De har dårlig arvestoff, men de har en stor vitalitet i retning av å formere sig. Vår rase lider under denne innvandring

Hunseids uttalelser er ikke representative for den generelle holdningen i det politiske Norge på 30-tallet, men som Terje Emberland skriver (i Jødehat, antisemittismens historie fra antikken til i dag, Oslo 2005), er det påfallende at disse uttalelsene ikke vakte noen politisk skandale.

Hvilke argumenter blir brukt i dagens innvandringsdebatt...? 

Om ansvarsfull karismatikk

Henrik Engholm har skrevet en interessant blogg på Teologisk Forum.
Les bloggen her.

Kina og OL

Hvorfor må idretten være spydspissen i "Kina-diskusjonen"?

 Anders Bloggblad har forøvrig mange gode synspunkter.

Hva kjennetegner antisemittismen?

Jeg har skrevet noen lenge innlegg om dette tidligere på denne blogg. Men gjør her en liten oversikt over hva som kjennetegner antisemittismen.



Et særlig kjennetegn ved antisemittismen er at jødene kollektivt som rase, nasjon eller som sosialt definert gruppe tillegges uforanderlige egenskaper.


Det har vært vanlig å skille mellom et kristent og et sekulært begrunnet jødehat. Det sekulære jødehatet kan være ideologisk, nasjonalistisk eller rasistisk begrunnet.

Den kristne varianten, at jødene var skyld i Jesu død på korset, er fortsatt levende i mange kristne miljøer i Øst-Europa, men stort sett blitt avleggs i vår tid Vest-Europa.


Antisemittismens historie har etter annen verdenskrig særlig vært knyttet opp mot staten Israels fremferd overfor palestinerne, mistenkeliggjøring av jødenes egen understreking av det unike ved Holocaust i menneskehetens historie og enkelte historikeres forsøk på å underkjenne dødsleirenes eksistens.



I følge EUMC-rapporten som kom for noen år siden, er antisemittismen i Europa økende.

NRK og deres framstilling av jødene

Om man følger NRKs rapporteringer fra Israel og Midtøsten, kan man få et inntrykk av at jødene uten grunn oppretter veisperringer og murer. Dette kan gi et inntrykk av at jødenes motiv er ondskap - og følgelig vil dette øke jødehatet. Slike anlegg ble ikke tatt i bruk før etter at PLO kom til området og den nå årelange terroren økte betraktelig. Dette bør NRK også ta med i rapporteringen.

I følge Senter mot antisemittisme er over 1.700 jøder drept siden Oslo-avtalen.

Bundet av tradisjonen?

Ulf Ekman har startet en blogg (som hadde 7000 treff første dag) og har allerede skrevet flere interessante artikler. Den seneste blogposten  Att våga vara relevant för mer än en dag var veldig interessant. Artikkelen var veldig bra, men Ekman skriver noen setninger som jeg stusset litt ved:

Kristi kropp kan inte vara ett offer för moderniteten. Vi är inte nuets slavar. Vi behöver faktiskt inte heller vara överdrivet “relevanta”, i ordets ytliga bemärkelse, utan vi är för alltid bundna till Jesus och hans kropp, kyrkan, till Skriften och Andens tilltal genom historien.

Det er spesielt den siste setningen der han skriver at vi er bundet til Åndens tiltale gjennom historien. At vi en bundet til Jesus, hans kropp og Skriften, har jeg ingen betenkligheter med. Det er heller ikke Åndens tiltale i seg jeg stiller meg undrende til, men - hvilke uttalelser "opp gjennom historien" er av Ånden, hvilke er er det ikke? Er det tradisjonen og kirkefedrene som det siktes til?  Er det en vending bort fra Sola Scriptura?

Ulf Ekman har begynt å blogge

Det skal bli artig å følge med, lese kommentarer og svar... Lenken finnes på siden her!

Juno

Filmen Juno viser at det finnes alternativ til abort - selv for tenåringsjenter.

Noe å vise i den norske skolen kanskje...? 

FN, Israel og antisemittisme

USAs utenriksdepartement har publisert rapporten Contemporary Global Anti-Semitism som påviser at FN stadige resolusjoner mot Israel fremmer jødehat. I følge rapporten har FN vedtatt nesten 20 ganger flere resolusjoner mot demokratiet Israel enn land som Sudan, Nord-Korea og Burma.

Rapporten kan du laste ned i sin helhet her.

Peter Halldorf i Keryx

Det seneste Keryx (nr 1 2008) behandler temaet ortodoksi. Peter Halldorf er en av artikkelforfatterne og hans bidrag har overskriften Mötet med den odelade kyrkans tro. Jeg har gjort noen utklipp fra artikkelen som kan leses nedenfor. Det er en omfattende artikkel, og ethvert sitat står jo i en større sammenheng - og artikkelen bør derfor leses i sin helhet for å få "hele bildet".

Under rubrikken Tradisjonen


"Den (traditionen) är själva förutsättningen för en tro som bevarar förbindelsen med sina källor, sitt ursprung, och som därmed kan skänka liv och vitalitet. Traditionen är inget annat än den helige Andes oupphörliga närvaro i kyrkans liv, hemligheten till att den Heliga Skrift kan bli ett levande Ord. Förhållandet mellan Skriften och traditionen motsvarar förhållandet mellan Kristus och Anden. Denna tvåfald - Ordet som blivit kött och den helige Ande utgjuten i kyrkan - garanterar tillsammans fullheten av Guds uppenbarelse i världen. I Sonen och Anden tar Fadern världen i sin famn. I helgonen känner vi Guds famntag in på bara kroppen."

"Reformationens reaktion mot en avtärd kyrka var begriplig och befogad. Det olyckliga var den motsatsförhållande som uppstod under tidigt 1500-tal mellan skrift och tradition. Med parollen Sola Scriptura, Skriften allena, formulerades en hållning som separerades Bibeln från traditionen. Det skrivna Ordet åtskiljdes från Andens fortgående verk i Kyrkans liv."

Under rubrikken Kyrkan

"Uttrycket katolsk, chatolicos (vi talar nu inte om romersk-katolsk), började användas i kristenheten redan på 100-talet. Den har betydelsen universell. Kyrkans katolicitet beskriver hennes världsomspännande karaktär. Hon sträcker sig över hela jorden och samlar alla som tror under en gemensam bekännelse. Kyrkan består av många församlingar med likväl "en enda" kyrka."

"Den protestantiska traditionen har gett oss en mängd kyrkor som utmärks av att de alla har sin styrka i någon av de kallelser som hör till kroppen. Därmed tydliggör de någon särskild nådegåva. Men en kyrka som bara är hand blir ingen hel kyrka, hur viktig handen än är. Och en kyrka som enbart är öga kan inte motsvara fullheten av Kristi liv, om än ögat är aldrig så viktig"

"I det avseendet hade Cyrpianus , kyrkofadern i Karthago på 200-talet, rätt: Utanför kyrkan kan vi inte bli frälsta. För att vara katolsk måste kyrkan bygga på både apostlarnas och profeternas grund. Apostlarnas och deras arvtagare - kyrkans biskopar - bevarar enheten genom att värna trons liv. Det är de senares ansvar att upprätthålla en obruten förbindelse som sträcker sig ändå ned till apostlarnas dagar. Därmed garanteras kyrkans ortodoxi."


Under rubrikken Den åttonde dagen

"Det doftar av försoningens arom och de heligas böner när rökelsekaret svingas. Genom ikonernas himlafönster ser de som nått fram på oss och vi möter deras blick. Petrus och Paulus, Maria och Antonius; de är alla närvarnade. I Kristus är alla skiljemurar nedrivna. Himmer och jord är förenade, synligt och osynligt möts, den himmelska och den jordiska församlingen prisar tillsammans Gud."

Forhastet lov om ekteskap

Fredrikstad Blads leder var bra i dag.

Et lite sitat:

Høringsrunden om denne loven var både svært omfattende og påfallende selektiv. Motforestillinger fikk trange kår. At en bredere debatt stort sett har uteblitt også i fortsettelsen, er mer gåtefullt. Det kan virke som om både kirkelige og verdikonservative krefter har holdt seg unna, muligens av frykt for å bli slått i hardtkorn med mørkemenn og dermed marginalisert. Det er tankevekkende at enkelte høyt profilerte homofile, som selv støtter loven, har gått ut og etterlyst en reell meningsbrytning.

Les hele artikkelen her.

1800-talls åpenbaringer

I begynnelsen av 1800-tallet mottok Joseph Smith Jr. en åpenbaring og ble gitt Mormons bok fra engelen Moroni.

I midten av 1800-tallet mottok ei lita jente med navn Bernadette et budskap fra selveste Maria.


Budbærerne har fått alt for mye oppmerksomhet.... ;)

Maria som medfresler?

Den katolske kirke har fire Mariadogmer:

Den første dogmen handler om at Maria er Jesu mor.
Den andre handler om att hun var och forblir jomfru.
Den tredje handler om at hun var født uten arvesynd.
Den fjerde handler om at hun ble tatt opp til himmelen.

Det arbeides med en femte dogme, denne er om Maria som medfrelser.

Pope John Paul II said on 31 Jan 1985 in Guayaquil, Ecuador: "As she was in a special way close to the cross of her Son, she also had to have a privileged experience of his Resurrection. In fact, Mary's role as Co-Redemptrix did not cease with the glorification of her Son."

Ekman & Sturmark II

En god kommentar til debatten finnes å lese her.

Ekman og Sturmark - en kommentar

En morsom debatt. Sturmark var en meget dyktig, og rent debatt-teknisk gikk han nok av med seieren. Men Ekman gjorde det ikke så mye dårligere. Han er et fantastisk forbilde ved at han argumenterer ut i fra Bibelen som om den er en autoritet i en vitenskaplig. Og selvfølgelig er den en autoritet for oss/de som tror, men å stå rakrygget i en debatt og argumentere med den på samme måte som vitenskapen viser til sine kilder- uten å unnskylde seg på noen måte - var meget forbilledlig. Både Ekman og Sturmark hadde kjappe, små kommentarer til hverandres innlegg. Jeg tror det er mulig å se debatten om man går til Livets Ords hjemmesider.
Om ikke så sendes debatten på SVT i nær framtid...

Se debatten mellom Ulf Ekman og Christer Sturmark

Ulf Ekman og Christer Sturmark kommer til å debattere ateisme og gudstro klokken 19.00 i dag.

Se debatten live her.

"Jomfruen" som ble "en ung kvinne" i ny oversettelse

I den nye bibelsoversettelsen blirJesajas ord om at en jomfru skal føde en sønn erstattet med "en ung kvinne som skal føde en sønn". De lærde sier at det hebraiske ordet almah betegner en ung kvinne som ikke har født barn, og at det derfor ikke sier noe om kvinnen er ugift eller jomfru... Jada. Nå har jo også Matteusevangeliet også henvisninger til Jesaja, og omtaler henne der som jomfru. La skrift tolke skrift. Den apostoliske trosbekjennelse uttaler ordene "..født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet...". Skriften viser tydelig at Jesus skulle bli, og ble født av en jomfru. Dette bør også ligge til grunn for tolkning og oversettelse.

Pave Benedict XVIs encyklika "I håpet er vi frelst". Om det kristne håp

Pave Benedict XVI skriver i sitt seneste encyklika ("rundskriv) om det kristne håpet. Den siste tiden har fokuset vært på Maria og den katolske kirkens lære angående henne. Jeg vil her bare referere til hvordan han i sin encyklika plasserer Maria i forhold til frelsen.

(...) Jesus Kristus er det sanne lys, solen som har steget over historiens alle skygger. Men for å nå ham trenger vi lys nær oss - mennesker som lyser med hans lys og leder oss på vandringen. Hvem annen enn Maria kan være en håpets stjerne for oss? I og med hennes "ja" åpnet hun vår verdens dør til Gud selv; hun ble den levende Paktens Ark, i hvilken Gud ble kjød, ble en av oss og reiste sitt telt midt i blant oss (...)

(...)... og mottok denne gaven på Pinsefestens dag. Kristi "Rike" var kanskje ikke slik man hadde forestilt seg. Det begynte i denne timen, og dette riket skal ikke ha noen ende. Men du forblir blant disiplene som dere Mor, som håpets Mor. Hellige Mor, Guds Mor, vår Mor, lær oss å tro, å håpe, å elske deg. Vis oss veien til hans Rike. Havets stjerne, lys over oss og led oss på din vei!


(Rom, 30. november 2007)

Angående Haavard Koppangs artikkel i Aftenposten 13/11

Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Haavard Koppangs artikkel USAs sterke Israel-lobby (Aftenposten 13/11) er en trist historie. Ikke nok med at Jostein Gaarder tråkket dypt i salatbollen for tre måneder siden, men her kommer nok et innlegg i samme tradisjon, men fraværet av intellektuelt sting overskygger artikkelen.
Bare tittelen, USAs sterke Israel-lobby, oppviser en kamuflert konspirasjonsteori om en global, jødisk konspirasjon. Han manipulerer også Leo Strauss (professor ved universitetet i Chicago fram til 1970-tallet) sine teser og konkluderer nærmest med at jøder ser det som som sin rett å jukse og lyve overfor palestinere for å oppnå hva de mener er deres. Han påstår at den israeliske lobbyen handler i samsvar med en elitistisk ideologi, der de kontrollerer menigsutvekslinger i Kongressen, i mediene og universitetene. Han påstår også at de som uttaler seg kritisk om Israel gjerne blir overvåket, svartelistet og boikottet. Den istraelske lobbyen stod, i følge Koppang, også bak et voldsomt press på TV-kanalen CNN, der tusenvis av mail ble sendt inn til kanalen for å klage over et antiisraelsk innslag. Og her setter han en parantes og ber leseren jamføre dette med den organiserte responsen etter Gaardes kronikk i Aftenposten. Ikke nok med dette, mannen påstår at det er den jødiske lobbyen i samarbeid med ”kristenfundamentalistene” (hade vært artig å sett en definisjon av dette begrepet) som påvirker USA til å tilsidesette sin egen sikkerhet og utenrikspolitikk for å fremme Israels interesser (!).
Artikkelen er dårlig, og mangler som nevnt det intellektuelle tilsnittet som Gaarder i det minste hadde i sin artikkel. Ideene han spyr ut hadde kanskje passet bedre under BIs åpningsår 1943. Man får håpe at Koppang ikke har fremført disse ”Sions Vise Protokoll"-aktige konspirasjonsteorier inn i klasserommene han underviser i.

Dostojevskij om sosialismen

I Fjodor Dostojevskijs bok "Brodrene Karamazov" kommenterer han kort sosialismen. Jeg har bare lyst til aa sitere noen linjer fra den svenske oversettelen:

"...ty socialismen ar inte bara en arbetarfraga, eller en fraga om det fjarde standet, utan framforallt en ateistisk fraga, en fraga om var tids forkroppsligande av ateismen, em fraga om Babels torn, som ju uppfordes utan Gud, inte for att fran jorden na upp till himlen, utan for att ta ner himlen till jorden."

Socialdemokraterna

Dette er jo en blogg som innimellom har en politisk vinkling...













...måtte de borgelige vinne...

Tragisk overtramp av Dagbladet!

Karikaturen i Dagbladet (mandag 10. juli) av Israels statsminister Ehud Olmert som nazistkommandør i konsentrasjonsleiren Auswitch er et voldsomt overtramp - og helt klart uakseptabelt i norsk pressedebatt. Å antyde , sammenlikne og/eller likestille Israelernes konflikt med palestinerne med nazistenes industrielle utryddelse av jødene under den andre verdenskrig er å bevege seg innenfor en sfære av antisemittiske tankefigurer. Dagbladet har passert en grense som man aldri engang skal nærme seg. Tragisk!

”Vi gjør så godt vi kan”

Landets rød-grønne regjering kan visstnok ikke lenger kritiseres for løftebrudd og tafatthet. I alle fall ikke om man skal ta statsminister Jens Stoltenbergs uttalelser i Dagsrevyen 26 juni på alvor. Her får vi høre at Soria Moria-erklæringen ikke inneholder løfter fra den politiske venstresiden, men i stedet et antall ønskedrømmer som de, om den økonomiske veksten tillater det, håper å få gjennomført under rimelig tid. Djupedals skolemåltid bestående av fem høns har nå blitt til èn fjær.

”Vi gjør så godt vi kan” blir nok en passende slogan for regjeringen foran neste Stortingsvalg.

XIX - Wien

I 1895 hadde Wien Europas eneste folkevalgte antisemittiske bystyre.
Den østerriks antisemittismen var på mange måter sterkere enn den man fant i andre deler av Europa. Årsakene er mange, men en sentral årsak som ofte løftes fram er masseflukten av fattige østeuropeiske jøder på 1860- og 70-tallet. I hele Europa framkalte denne strøm av flyktninger både fremmedfiendtlige og antisemittiske reaksjoner. I Østerrike vokste den allerede eksisterende antisemittismen seg så kraftig fordi den østjødiske innvandringen falt sammen med de krisene som ble utløst av 1870-årenes børskrakk. Flere av de jødiskeide bankene i Wien ble innvolvert i finansskandaler, og kredittinstitusjonene Oppenheimer og Rothschilds, de også jødiskeide, hadde nære fobindelser med monarkiets finansinteresser. Rothschild-banken fikk bære mye av skylden for de økonomiske problemene, og banken ble snart et symbol på jødenes "skumle knep" - fordi banken hadde overlevd krakket.

Det var ikke bare i finansverden jødene fikk utstå forfølgelser. I det brede samfunnslag oppkom et antall forskjellige stereotyper om "Jøden". Den katolske kirken holdt fortsatt fast på ritualmordlegenden. Sosialdemokratene kjempet mot "jødiske kapitalister". Innen borgerskapets finere kretser hisset man seg opp over "jødenes hvite slavehandel" - prostitusjonen. Småborgere uttrykte avsky mot fattige og fillete "østjøder". Kjøpmenn agiterte mot"jødiske metoder", "jødiske kapitalister", dørselgere og andre jødiske konkurrenter. Antisemittiske- og kristensosiale aviser kjempet mot, som de skrev, ""jødepressen" og "avisjødene". I universitetsmiljøer protesterte man mot jødiske studenter.

Jødene ble anklaget for mye - og fra katolsk hold blandt annet assosiert med demokrati (!), marxisme, liberalisme, sosialisme, kapitalisme og nye vitenskaplige erkjennelser. Jødene representerte med andre ord det moderne sekulariserte samfunnet som truet kirkens makt og normer.

Det florerte mange forskjellig aviser og tidsskrifter som støttet eller klart uttrykte antisemittiske holdninger. Representanter for en okkult og nyreligiøs antisemittisme finner vi rundt tidsskriften Ostara. Forfatteren Guido von List, en ledende skikkelse i dette miljøet, anser seg selv som den siste magiker av armanene - som var ariernes ledere og prester. Verden var i følge List befolket av "herremennesker" og "hjordmennesker". Fienden i dette verdensbilde var den "internasjonale jødiske sammensvergelsen", den katolske kirke og frimurerne. Dette selskapet utviklet seg til et sentrum for okkult antisemittisme. Lists elev, Jörg Lanz von Liebenfels, utformet sin egen religion. Bibelen ble "herremenneskenes bok" - en bok han mente ga oppskriften på kampen mot "flokk- og apemenneskene". De eneste som skulle få adgang til denn "ordenen" var menn med "gyllenblondt hår, blå øyne, sunn hudfarge, et langskallet hode og ansikt, tettliggende ører og regelmessig høyvekst".
Dette miljøet var et nokså marginellt miljø, og ville nok vært glemt hvis ikke en av historiens største bødler, Adolf Hitler, hadde hentet sine ideer og sin rasefanatisme derfra.

XVIII – Antisionisme – ”Det finnes ikke et jødisk folk”

En hjørnesten i den antisionistiske argumentasjonen har vært å fornekte at det eksisterer et jødisk folk eller en jødisk nasjon. Jødenes identitet skal med andre ord definieres av andre – jødene fratas dermed retten til selv å definere sin identitet. Denne holdningen har vært avgjørende for å kunne forklare sionismen krav på å utgjøre en jødisk nasjonell bevegelse ugyldig og uten legitimitet, og som en konsekvens av dette avskrive jødene retten til politisk selvbestemmelse. Antisionister har ignortert eller skrevet om jødisk historie for at deres tese som avskriver jøders rett til å definiere seg som et folk eller en nasjon skal kunne drives.

Påstander som kommer opp er f.eks at jødene ikke har en felles fortid og ingen felles historiske erfaringer. Det påstås at det ikke eksisterer noen bånd mellom det historiske palestinske jødiske samfunn og diasporaen. Det eneste som binder jødene sammen er visse religiøse forestillinger. Andre har med utgangspunkt i den marxistiske analysen definert jødene kun som en økonomisk kaste.

Den svenske historikeren Henrik Bachner har skrevet boken Återkomsten – antisemitism i Sverige efter 1945, som blant annet belyser antisemittismen og antisionismen i Sverige. Den er veldig bra! Anbefales!

XVII - 1967 og de Gaulle

At holdningene til Israel forandret seg i Europa etter seksdagerskrigen 1967 ser vi også i en uttallelse som Frankrikes president de Gaulle gjør høsten 1967. Nederland, Vest-Tyskland og de skandinaviske landene hadde inntatt en pro-israelsk holdning under seksdagerskrigen. Frankrike holdt en mer nøytral linje. Frankrikes nøytrale holdning kan blant annet tolkes ut i fra landets interesser i den arabiske verden. (Dessverre ser vi at historien gjentar seg. Arla - den svensk/danske meierikjeden har gått med arabernes krav om å ikke anvende israelske råvarer i sine varer, eller å legge til i israelske havner...) De Gaulles holdning møtte sterk kritikk både fra den politiske opposisjonen og fra egne anhengere.
Etter krigen ble de Gaulles holdning til Israel mer negativ, og ved en pressekonferanse november samme år utviklet han sine tanker. Irritert over at den israelske regjeringen ikke hadde fulgt hans råd yttret han blandt annet at jødene hadde blitt hva de alltid hadde vært – elitens folk, dominerende og selvsikkert [”un peuple d’élite, dominateur et sūr de lui-même”]. Dette var sensasjonelle uttallelser de Gaulle gjorde her. At en ledene politiker i vest offentlig karakteriserte jøder på en kollektiviserende og stereotyp måte hadde fram til da vært utenkbart. De Gaulles uttalelser kan ikke ses som representative for den holdning som var i det demokratiske vest, men det representerer alikevel et brytningspunkt for debatten.

Antijødiske holdninger skulle enn en gang introduseres i den europeiske debatten, og holdningene skulle framfor alt representeres av den Israelkritiske debatten som nå vokste seg sterkere og sterkere. Viktig å poengtere er at den Israelkritiske debatten generellt verken var motivert eller preget av antisemittisme. Men den kritiske debatten som sådan ble for visse opinioner en katalysator og/eller et legitimert forum for holdninger og fordommer som under noen tiår hadde blitt holdt tilbake av etterkrigstidens rådende normer.

Takk Laila Freivalds!

Ja, så var det slutt for denne gang Laila. Da en høyreradikal nettside (tillknyttet partiet Sverige Demokraterna) som publiserte Muhammed-karikaturene ble stengt, ble Laila Freivalds beskyldt for å lyve om sin rolle i forhold til stengingen av nettstedet. Lögnpåstander er lite passende for en utenriksminister. Men det var ikke bare lögnpåstander som preget debatten. Om stengningen av nettstedet ble gjort som fölge av myndighetenes innblanding er det en handling som er grunnlovsstridig.
Freivalds hadde med andre ord ikke så mye valg. Sosialistenes samarbeidsparti Miljöpartiet trakk nok et lettelsens sukk - nå slapp de å stille seg bak et misstillitsforslag. Ja hele den borgelige siden önsket nok denne beslutningen velkommen. Et misstillitsforslag kunne innebärt at hele regjeringen hadde avgått, en lite önskelig situasjon seks måneder för valget.
Men jeg synes Laila Freivalds har gjort en god jobb! Sosialistene styrker nok ikke sin politiske stilling i det, forhåpentligvis, stadig mindre röde svenske landskapet. Forhåpentligvis skal det politiske landskapet i Sverige atter skue en blå himmel.

Ny undersøkelse ang antisemittisme i Sverige publisert i dag

Studien som er gjort av Henrik Bachner og Jonas Ring på oppdrag av Brottsförebyggande rådet og Forum för levande historia viser at 5 % av de spurte mellom 16 og 75 år gav uttrykk for en sterk og konsekvent antisemittisk holdning. Denne andelen motsvarer ikke samtlige som på noen måte uttrykker fordommer mot jøder, men bare de som oppviser en negativ innstilling til jøder som er systematisk. Dette er skremmende siffrer!

36% av de tilspurte uttrykker en delvis ambivalent holdning til jøder.

26% holder helt eller delvis med om at "Judarna har för stort inflytande över världsekonomin".

Antisemittisme var ikke bare et problem i går. Det er fortsatt et problem i dag. Et problem som må bekjempes; ikke med likgyldighet, blinde øyne og døve ører, men med våkne, opplyste og aktive medborgeres delaktighet (var da voldsomt til vakker og pompøs språkbruk da...) .

XVI - Hvorfor reduseres ofte antisemittisme til å være et problem som i hovedsak er knyttet til nazismen?

Nazister og høyreekstreme grupper står som etterkrigstiden bærere av antisemittismen. Men hvorfor har hovedfokuset kun hvilt på høyresidens ekstreme grupperinger?
Jeg tror at det kan være fordi nazismen representerer den dødlige antisemittismen; den groveste, mest vulgære og åpenlyste formen. I skyggen av dette vil man ikke se de øvrige deler av antisemittismen → den islamske-, den kristne- eller venstresidens antisemittisme.
En årsak til at det er vanskelig å prate om antisemittisme innen venstresiden er jo at de står som representanter av det sterkeste motstandet mot nasjonalsosialismen. Venstresiden var også bærere av antirasismen under 60-, 70- og 80-tallet, et faktum som kanskje ekskluderer dem fra å bli misstenkeliggjort som antisemitter. Men selv om man viser solidaritet mot en gruppe, betyr ikke det at man samtidig viser solidaritet mot alle grupper. Altså, selv om det politiske programmet uttrykker antirasistiske holdninger gir dette alikevel ikke automatisk alibi for andre xenofobiske eller antisemittiske uttrykk. Jeg vil alikevel understryke at antisemittisme ikke er en vanlig forekommende tendens verken innen høyre- eller venstre siden, men det eksisterer og er noe begge sider må ta et oppgjør med – om og om igjen.
Dette er en ideologisk kamp som fortsatt må kjempes. Under 30-tallet var jødene den gruppen i Europa som kanskje var mest integrert i samfunnet, en situasjon som på mange måter er et ideal for dagens integrasjonspolitikk. Men allikevel ble de aller fleste et offer for det hat som kom sterkest til uttrykk gjennom den nazistiske ideologien.

XV - 1967

1967 er et merkeår. I den offentlige samtalen finner man etter den andre verdenskrig og før 1967 få eller ingen spor av antijødiske innslag. Etter 1967 finner vi atter igjen antisemittisk retorikk i offentlig politikk og debatt. Men, jeg må understryke at dette ikke er generelle trekk ved debatten, men heller marginelle opinioner som setter avtrykk i debatten.
1967 er også et år der attitydene blant demokratiske opinioner forandres. Israel får fortsatt demokratienes støtte i Midtøstenkonflikten, men støtten er ikke lenger uten reservasjoner. Nå kritiseres og debatteres staten Israel og dens politikk.
Hvike årsaker lå til grunn for disse holdningsforandringer? En sentral årsak er jo selvfølgelig seksdagerskrigen og dens konsekvenser. Araberlandene hadde lenge truet med å utslette Israel, noe som førte til at Israel fikk sterk støtte fra vest. Israels raske og knusende seier over araberstatene fikk også god mottagelse. Men, bildet av konflikten ble nå etterhvert snudd på hodet. Israel var ikke lenger den svake parten i konflikten, men derimot den sterke. Samtidig ble søkelyset rettet mot palestinerne og de økende flyktningstrømmene. I tillegg ble nå Israel definert som en okkupasjonsmakt.
Holdningsforandringene henger også sammen med den generelle politiske dreiningen vi ser i vest mot slutten av 1960-tallet anført av protesterende studenter og ungdom. Opprøret var blant annet rettet mot verdens fattigdom, kolonialismen, imperialismen og USAs krig i Vietnam. Denne protestbevegelsen kom til å prege den politiske dagsorden i vest, men fikk sitt mest ekstreme uttrykk i den revolusjonære marxistiske bevegelsen som nå vokste seg sterkere. Den marxistiske kritikken var rettet mot USA og Vest-Europeiske land som kunne forknippes med imperialismen. Men, hva gjelder kritikken av Israel så følger kritikken ikke samme linje som den kritikk som rettes mot andre stater som av marxistene defineres som imperialistiske. Istedet utvikles en holdning som vil frakjenne Israels legitimitet som stat; antisionismen.

XIV - Karl Marx og jødespørsmålet

Det er viktig å forstå at den analyse og den løsning Marx gir på "jødespørsmålet" kom til å påvirke mange av hans samtidige marxister, og etterkommende marxister og sosialister. Og, han påvirket ikke bare de intellektuelle. Historikeren Henrik Bachner skriver at millioner av mennesker har lest "Zur Judenfrage" med samme iver som de leste "Det kommunistiske manifest".